Historien til Nesbru Kvinne- og Familielag

Vår historie går helt tilbake til 1945. Les om den her!

Fra Holmen og Landøya Vel 40 år:

Mindreåringe på veiene

I 1945 foreslå Eivald Zogbaum at vellet sikret seg en tomt til lekeplass slik at de mindreårige slapp å holde seg langs veiene. Meningen var at kommunen så skulle overta den senere. Forslaget ble vedtatt og en komite ble valgt for å arbeide med saken: fruene Jenssen, Steen og Ellefsen. Det ble sendt Asker formannskap en henstilling om å sikre arealer til lekeplass for de minste, først og fremst for Ravnsborgdistriktet hvor en plass ble foreslått. Det ble også pekt på nødvendigheten av et areal ved Hvalstad og i Holmen/ Grønlia-strøket. Det ble imidlertid opprettet en Husmødrenes barnehageforening i Holmen som tok det videre initativet, men vellet ytret 500 kroner til formålet. Barnehagen ved Holmen ble åpnet 1948, et lite leskur ble satt opp. Stedet er ideelt for barn.

Fra Holmen og Landøya Vel 50 år (1912-1962) - Nesbru Husmorlag, Langkroken 13, av Randi Fjelstad

Barn og latter i Langkroken i 50 år

I Holmen og Landøens Vels distrikt finnes en lun deilig tomt med ca 3 mål gresslette og skog i passende blanding, og et lavt, pent hus på 50 kvm; men det bor ingen der.

Adressen er Langkroken 13, og når du går forbi der en dag mellom kl. 10 og kl. 14, vil du treffe "eierene". Det er ca. 20 av dem og alle er mellom 2 og 5 år. Men det er slett ikke sikkert at noen av dem har tid til å snakke med deg, for de har skrekkelig meget å gjøre. Det trilles en masse sand og bygges veier og tårn i mengder. Lastebiler kjører på kryss og tvers, og små mammaer har det travelt med sandkakebaking og dukkebarn som skal trilles. Og rett som det er må alle opp i klatrestativet eller ta en tur med rutsjebanen og husken. Regner det, må du kanskje inn i huset for å treffe "folk". Da vil du nok legge merke til at det finnes både kjøkken, garderobe og vaskerom. Alt er like velholdt og tidsmessig, med innlagt kaldt og varmt vann og vannklosett. I oppholdsrommet er det lave bord og stoler, hvor småfolket sitter og tegner og leker og inntar formiddagsmaten når tiden er inne til det. Hele den ene langvegggen i oppholdsrommet har påmontert tavle i passende høyde for små kunstnerspirer. Over hele virksomheten våker en påpasselig parktante.

Ja, dette er jo vel og bra, tenker du. Det er en ganske alminnelig barneparkering hvor jeg kan plassere mitt barn mot en månedlig betaling. Slike er det da mange av i alle velordnede kommuner. Jo, de er kommet så langt enkelte steder at kommunen oppretter lekeplasser, barnepark og endog virkelige barnehaver og selv står for hele driften. Men i Asker finnes det neppe en eneste kommunal sandkasse eller huske for barna. Hvem er det da som kan greie å håndtere en horde disktrikts barn med lekeplass, parktante og barnehavehus.

Gjennom 15 år har en liten flokk unge mødre strevet for å holde barneparkeringen gående. De dannet en forening hvor de har tatt sintørn i styret og ved dugnader og da barna ble større og sluttet for å gi plass til andre, kom andre mødre til. Når man idag ser det imponerende resultat av deres arbeid for barneparkeringen må man spørre: Hvordan ha de greid det?.

For å begynne med begynnelsen så var det Holmen og Landøens Vel som i 1945 valgte en komite hvis oppgave var å finne en tomt passende til barnepark for distriktet. De fant tomten i Langkroken 13, og fikk kommunen til å kjøpe den. Vellet fikk disposisjonsretten over tomten og bekostet gjerde rundt, hvorefter e3 overlot den til "Barnehageforeningen" som var blitt stiftet 17/6 1947, og som siden altså har drevet barneparkering der. Foreningen meldte seg høsten 1955 inn i Norges Husmorforbund og ble til Nesbru Husmorlag, men arbeidet for barneparkeringen har hele tiden vært det sentrale i foreningen.

De første 10 årene i parkens historie hadde barna bare et lite "krypinn" på 6 kvm, hvor de spiste og søkte ly i ruskevær. Behovet for et større hus hadde i lengre tid ansporet medlemmer til å skrape sammen penger til et byggefond. Men alle vet jo hvor dyrt det er å bygge, og da det nye huset stod ferdig 1. januar 1958 hadde det kostet 32.000,-. Senere kom det til endel maling og inventar, og i de siste årene er det for betydelig beløp kjøpt leker som rusjebane, klatrestativ, dukker, dukkevogner og lastebiler. Driften av huset koster også penger. Det er lys, vann, oppvarming, rengjøring og renter av lån som skal betales. Lånet er nå nedbetalt til kr 6000,-.

Alle disse pengene har medlemmer skaffet ved utallige arrangementer i løpet av 15 år. Til å begynne med holdt de utlodninger og underholdningsteater, senere er det blitt rebusløp og sirkusforestillinger. Hele tiden har det dessuten vært innsamling av papir, flasker og filler. Et par ganger har det vært holdt vellykkende loppemarkeder også.

Det er fortjenesten fra alt dette som altså har fremlagt huset i barneparken med utstyr og leker, og som barna i distriktet forhåpentligvis vil ha gleden av i mange år fremover. Men for å holde det gående må det også i årene som kommer være mødre som er villige til å gjøre en innsats både i foreningen styre og med å skaffe penger som må til.

Aldri har vel behovet for barneparkering vært større enn idag. Men om så galt skulle skje at mødrene svikter, blir følgen at barneparken må stenge.

Denne informasjonen ble gitt til Nesbru Kvinne- og Familielag september 2007 av et tidligere medlem av Nesbru Husmorlag, Karin Gundersson. Hennes barn har gått i Nesbru Barnepark, og hennes eldste barn er nå 59 år gammel.

Tilleggsinformasjon vedrørende sirkusforestillingene fra Randi Gunderson Malm

Sirkusforestillingene fant sted en gang på tidlig 60-tallet. En av sirkusforestillingene fant sted i i gymsalen på Holmen Skole. Fru Liv Løken (eier av Sirkus Berny) satt i styret for Husmorlaget, og noen nummer fra sirkusforestillingen ble vist til inntekt for husmorlaget.